Ligue 1 2026-27Frankrike
Frankrike
Le Havre
Le Havre · 4/34 kamper registrert
Tabell16. plass
Poeng2 p
Målforskjell-2
Form siste 5STUTU
Le Havre · 4/34 kamper registrert
Toulouse–Le HavreStadium de Toulouse, ToulouseToulouse favoritt
Lille–Le HavreStade Pierre-MauroyLille favorittLe Havre–
AuxerreStade Oceane, Le HavreLe Havre favoritt
Marseille–Le HavreCEPAC Vélodrome, MarseilleMarseille favoritt| # | Lag | K | S | U | T | M | MF | P | Form |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 · Champions League | Lille | 4 | 3 | 1 | 0 | 7-2 | +5 | 10 | SUSS |
| 2 · Champions League |  Monaco | 4 | 3 | 1 | 0 | 6-2 | +4 | 10 | SSSU |
| 3 · Champions League |  Rennes | 4 | 3 | 1 | 0 | 8-5 | +3 | 10 | USSS |
| 4 |  Lyon | 4 | 2 | 2 | 0 | 6-2 | +4 | 8 | SUSU |
| 5 · Europa League |  Paris FC | 4 | 2 | 2 | 0 | 6-2 | +4 | 8 | USSU |
| 6 |  Strasbourg | 4 | 2 | 1 | 1 | 9-8 | +1 | 7 | TSSU |
| 7 |  Paris Saint Germain | 4 | 1 | 2 | 1 | 6-6 | 0 | 5 | UUTS |
| 8 |  Stade Brestois 29 | 4 | 1 | 2 | 1 | 6-6 | 0 | 5 | UUST |
| 9 |  Lorient | 4 | 1 | 2 | 1 | 4-4 | 0 | 5 | UTSU |
| 10 |  Lens | 4 | 1 | 1 | 2 | 8-7 | +1 | 4 | STTU |
| 11 |  Angers | 4 | 1 | 1 | 2 | 4-5 | -1 | 4 | TSTU |
| 12 |  Estac Troyes | 4 | 1 | 1 | 2 | 4-9 | -5 | 4 | USTT |
| 13 | Marseille | 4 | 1 | 0 | 3 | 6-6 | 0 | 3 | STTT |
| 14 |  Le Mans | 4 | 0 | 3 | 1 | 7-8 | -1 | 3 | UTUU |
| 15 | Auxerre | 4 | 1 | 0 | 3 | 5-11 | -6 | 3 | TTTS |
| 16 · Nedrykkskvalifisering | Le Havre | 4 | 0 | 2 | 2 | 2-4 | -2 | 2 | TUTU |
| 17 · Nedrykk | Toulouse | 4 | 0 | 2 | 2 | 4-7 | -3 | 2 | TUTU |
| 18 · Nedrykk |  Nice | 4 | 0 | 2 | 2 | 1-5 | -4 | 2 | UTUT |
5 Ahmed ToubaAhmed ToubaNr. 5ForsvarVurdering–Kamper–Minutter–Mål0Målgivende0Gule kort027 år · Algerie
6.815 Ayumu SekoAyumu SekoNr. 15ForsvarVurdering6.8Kamper30Minutter2625Mål0Målgivende0Gule kort625 år · Japan
12 Elias JelertElias JelertNr. 12ForsvarVurdering–Kamper–Minutter–Mål0Målgivende0Gule kort022 år · Danmark
7 Amir RichardsonAmir RichardsonNr. 7MidtbaneVurdering–Kamper–Minutter–Mål0Målgivende0Gule kort023 år · Marokko
6.626 Simon EbonogSimon EbonogNr. 26MidtbaneVurdering6.6Kamper30Minutter1778Mål1Målgivende0Gule kort821 år · Frankrike
17 Kaito MizutaKaito MizutaNr. 17MidtbaneVurdering–Kamper–Minutter–Mål0Målgivende0Gule kort025 år · Japan
6.525 Ally SamattaAlly SamattaNr. 25AngrepVurdering6.5Kamper27Minutter1550Mål2Målgivende1Gule kort433 år · Tanzania
9 Josh MajaJosh MajaNr. 9AngrepVurdering–Kamper–Minutter–Mål0Målgivende0Gule kort027 år · Nigeria
30 Sota NakamuraSota NakamuraNr. 30AngrepVurdering–Kamper–Minutter–Mål0Målgivende0Gule kort023 år
Le Havre Athletic Club er en tradisjonsrik klubb fra havnebyen Le Havre i Normandie og regnes som Frankrikes eldste fotballklubb. Klubben er kjent for sine himmel- og marineblå farger, sterk talentutvikling og betydelig historisk betydning, særlig gjennom tidlige mesterskap og en rekordsterk merittliste i Ligue 2.
Le Havre Athletic Club regnes tradisjonelt som Frankrikes eldste fotballklubb, med oppgitt stiftelsesår 1872, selv om moderne historikere ofte skiller mellom den opprinnelige rugby-/idrettsklubben og fotballseksjonen som kom senere. Klubben ble etablert av britiske kjøpmenn og arbeidere i havnebyen Le Havre i Normandie, og bar i starten et tydelig engelsk preg både sportslig og kulturelt. Le Havre var tidlig med i de første organiserte franske mesterskapene og vant de nasjonale turneringene i 1899 og 1900, som første klubb utenfor Paris. Gjennom 1900-tallet ble klubben en fast del av det franske ligasystemet, ofte pendler mellom øverste og nest øverste nivå. Etter flere perioder i Ligue 2 sikret Le Havre seg opprykk til Ligue 1 som seriemester i 2022/23-sesongen, og spiller sine hjemmekamper på det moderne Stade Océane i Le Havre, med en kapasitet på 25 178 tilskuere.
Le Havre er en profesjonell fotballklubb fra havnebyen Le Havre i Normandie i Frankrike, kjent under kallenavnene **«Le Club Doyen»** og **«Les Ciel et Marine»**, med henvisning til statusen som «doyen» i fransk fotball og de karakteristiske lyseblå og marineblå klubbfargene. Fargene ble valgt av de engelske grunnleggerne og skal symbolisere universitetene Cambridge (lys blå) og Oxford (mørk blå), noe som understreker klubbens britiske røtter. Klubbens identitet er sterkt knyttet til byens maritime og industrielle preg, og Stade Océane – åpnet i 2012 – er et sentralt samlingspunkt både for lokalsamfunnet og regionen. Le Havre har rykte som en av Frankrikes mest produktive utviklingsklubber, med en akademistruktur som jevnlig har levert spillere til toppklubber og landslag. Spillestilen har ofte vært preget av teknisk skolering og fokus på unge lokale og regionale talenter, kombinert med en nøktern økonomisk profil som gjør spillerutvikling til en viktig del av klubbens sportslige modell.
Le Havre har flere etablerte rivaloppgjør, først og fremst **derby Normand** mot SM Caen, der regional stolthet i Normandie står sentralt. Kampene mot Caen preges ofte av høy intensitet både på tribunen og banen, med vekt på geografisk nærhet og historisk konkurranse om posisjonen som regionens ledende klubb. En annen viktig rival er RC Lens, et oppgjør som gjerne beskrives som spesielt hett på grunn av møtene i nøkkelkampene i de nasjonale seriene og cupene. Rivaliseringen med Lens har også et sosialt og kulturelt element, der to tradisjonelle arbeider- og industriregioner møtes – Normandie og Nord-Pas-de-Calais. I tillegg finnes mer lokale og historiske rivaliseringer mot klubber som Rouen, men de viktigste moderne oppgjørene for supporterne er nettopp kampene mot Caen og Lens. Disse kampene bidrar sterkt til å definere klubbens identitet og ses som naturlige høydepunkter i sesongkalenderen for både spillere og supportere.
Le Havres største nasjonale triumf kom i 1959, da klubben vant **Coupe de France**, som regnes som klubbens viktigste trofé. I ligasammenheng har Le Havre aldri vunnet toppdivisjonen, men klubben har markert seg sterkt på neste nivå: seks titler i Ligue 2 gjør Le Havre til en av de mest meritterte klubbene i fransk andredivisjon, med seriemesterskap blant annet i 1938, 1959, 1985, 1991, 2008 og 2023. Le Havre var også tidlig ute med sportslig suksess i de første franske mesterskapene ved inngangen til 1900-tallet, med nasjonale titler i 1899 og 1900 i de daværende turneringene. De senere tiårene har klubben særlig vært kjent for sitt ungdomsakademi, som har fostret en rekke framtredende spillere som senere har gjort karriere i større europeiske klubber og landslag. Opprykket til Ligue 1 i 2022/23-sesongen, som seriemester i Ligue 2, markerte et nytt høydepunkt i moderne tid og befestet klubbens posisjon i fransk toppfotball.
Le Havre har indirekte hatt betydelig relevans for norsk fotball gjennom sin sterke posisjon som utviklingsklubb i Europa, men uten samme omfattende norske tilknytning som enkelte større franske klubber. Det finnes ingen lang tradisjon for norske spillere eller trenere i Le Havre på samme måte som i enkelte klubber i Ligue 1, og klubben har heller ikke vært en gjenganger som motstander for norske lag i europeiske klubbturneringer. Le Havres viktigste kobling mot Norge har derfor primært gått via overganger og spillerutvikling, der klubben fungerer som et referansepunkt for skandinaviske speidere som følger fransk ungdomsfotball og overgangsmarkedet. Enkelte norske medier har også brukt Le Havre som eksempel på en vellykket utviklingsmodell når akademidrift og talentutvikling diskuteres, særlig i lys av de mange landslagsspillerne klubben har fostret for Frankrike og andre nasjoner. Direkte sportslige dueller mellom Le Havre og norske klubber har imidlertid vært sjeldne og har ikke satt varige spor i norsk fotballhistorie.
