Norge etter VM 2026: Solbakkens første tropp, snytt-profiler og veivalget inn i neste mesterskap

Ståle Solbakken tar ut sin første landslagstropp etter VM-eventyret i sommer, og den sier mye om veien Norge prøver å gå videre. Sørloth er ute med skade, Fredrik Bjørkan har bedt om landslagspause, og inn kommer navn som Erik Botheim og Ole Didrik Blomberg i en tropp som skal møte Danmark, Portugal og Wales i en tett høstrekke.

Det er en tydelig ny virkelighet rundt dette laget. Norge kom til kvartfinalen i sommerens VM og tapte for England, og nå bruker Solbakken en mindre tropp enn i mesterskapet, trolig 24 spillere mot 26 i VM. Da blir hvert fravær mer synlig, og hvert nytt navn mer avslørende for hvilken retning landslaget vil ta fram mot neste sluttspill.

Sørloths fravær er det mest iøynefallende. Han er ikke vraket av sportslige grunner, men satt ut av en skade som gjør at han ikke rekker samlingen, og det endrer hele balansen i angrepet. Når en spiller som startet fem av seks kamper under sommerens VM plutselig faller ut, åpner det for andre typer spisser, og det er her Botheim kommer inn som en konkret og fersk løsning.

Botheim tar med seg en frisk helg inn i landslaget. Viking-spissen scoret to mål mot Kristiansund 13. september, og det er akkurat den typen timing som kan løfte en spiller inn i Solbakkens planer. Samtidig har Bodø/Glimt-trioen Blomberg, Sjøvold og Bjørtuft fått plass i uttaket, mens Morten Thorsby står utenfor. Det er ikke bare et spørsmål om form, men om hvilke spillertyper Solbakken vil prioritere når kampene tetner til.

Jens Petter Hauge er en annen profil som får mye oppmerksomhet før uttaket. Eksperter har spådd at han kan bli vraket etter sterke prestasjoner for Glimt, men i en norsk tropp som nå jakter mer fart, press og fleksibilitet, vil akkurat slike spillere fortsatt stå i sentrum for debatten. Her blir ikke én kamp eller én scoring avgjørende alene, men summen av hva Solbakken mener passer i hans neste landslag.

Utenfor Norge har VM allerede satt fart i overgangsmarkedet. Spillere som leverer i et mesterskap havner raskt i butikkvinduet, og det har norsk landslagsfotball kjent på før også. Når en norsk profil gjør gode kamper mot toppmotstand, følger større klubber med, og for spillere som Aursnes, Nusa, Ødegaard og Haaland handler det om å holde nivået i utlandet samtidig som de bærer et landslag som vil klatre videre. Det er en krevende dobbeltrolle, men også en mulighet for norske kandidater som vil inn i nye miljøer og oppgraderte roller.

Det er her den bredere norske ambisjonen kommer inn. Når norsk fagkompetanse i andre sektorer møter verdenseliten, brukes det ofte som et bilde på et land som vil ta et nytt steg, og fotballen står i samme spenn. Solbakken kan ikke kopiere England eller Argentina, men Norge kan lære av nasjoner som kommer inn i landslagssamlinger med sterkere klubbhverdag, tydeligere hierarki og større internasjonal tyngde. De har levert VM-resultater som gir dem autoritet. Norge må bygge den over tid, og hver tropp uten VM-rommet blir et nytt kapittel i den prosessen.