Ligue 2 2026Frankrike
Frankrike
Saint Etienne
Stade Geoffroy-Guichard · 0/14 kamper registrert
TabellIkke rangert
Poeng–
Målforskjell–
Form siste 5STUUT
Stade Geoffroy-Guichard · 0/14 kamper registrert
Saint Etienne–
LavalStade Geoffroy-Guichard
PAU–Saint EtienneNouste Camp, Pau
Annecy–Saint EtienneParc des Sports, AnnecySaint Etienne–
BoulogneStade Geoffroy-Guichard
6.939 K. PedroK. PedroNr. 39ForsvarVurdering6.9Kamper3Minutter270Mål0Målgivende0Gule kort019 år · Frankrike
7.66 M. BernauerM. BernauerNr. 6MidtbaneVurdering7.6Kamper3Minutter270Mål0Målgivende0Gule kort027 år · Frankrike
7.526 Le CardinalJ. Le CardinalNr. 26ForsvarVurdering7.5Kamper3Minutter206Mål0Målgivende0Gule kort028 år · Frankrike
7.08 D. AppiahD. AppiahNr. 8ForsvarVurdering7.0Kamper2Minutter123Mål0Målgivende0Gule kort033 år · Frankrike
6.835 L. GadegbekuL. GadegbekuNr. 35MidtbaneVurdering6.8Kamper3Minutter252Mål0Målgivende0Gule kort018 år · Frankrike
7.314 A. KantéA. KantéNr. 14MidtbaneVurdering7.3Kamper3Minutter243Mål0Målgivende0Gule kort220 år · Frankrike
6.520 BoakyeAugustine BoakyeNr. 20MidtbaneVurdering6.5Kamper2Minutter180Mål0Målgivende0Gule kort025 år · Ghana
7.322 DavitashviliZuriko DavitashviliNr. 22AngrepVurdering7.3Kamper3Minutter269Mål1Målgivende0Gule kort024 år · Georgia
6.49 L. StassinL. StassinNr. 9AngrepVurdering6.4Kamper3Minutter270Mål0Målgivende0Gule kort021 år · Belgia
6.47 Irvin CardonaIrvin CardonaNr. 7AngrepVurdering6.4Kamper3Minutter207Mål0Målgivende0Gule kort028 år · Frankrike
Saint-Étienne er en tradisjonsrik fransk fotballklubb fra industribyen Saint-Ètienne, kjent som «Les Verts» og lenge landets mestvinnende klubb med ti ligatitler. Klubben hadde sin storhetstid på 1960- og 70-tallet, spiller på Stade Geoffroy-Guichard og har et sterkt derby mot Lyon, mens norsk tilknytning hovedsakelig handler om interesse og mediedekning snarere enn mange norske spillere eller trenere.
AS Saint-Étienne, ofte omtalt som **Les Verts**, ble etablert som fotballklubb i byen Saint-Ètienne i 1920 og har gjennom store deler av etterkrigstiden vært en av Frankrikes mest meritterte klubber. Klubben fikk sitt definitive gjennombrudd nasjonalt på 1950-tallet og etablerte seg som en dominerende kraft på 1960- og 1970-tallet, med en rekke seriemesterskap og cuptitler. Hjemmekampene har siden 1930‑årene vært spilt på **Stade Geoffroy-Guichard**, et stadion som gradvis er bygget ut til dagens kapasitet på rundt 41 965 tilskuere. Saint-Étienne har også markert seg internasjonalt; høydepunktet kom med finalen i Serievinnercupen (nåværende UEFA Champions League) i 1976, der klubben ble nummer to i Europa. Etter gullalderen har klubben vekslet mellom perioder i toppen av Ligue 1 og mer utfordrende år, inkludert nedrykk til Ligue 2, men den historiske statusen som en av landets mestvinnende klubber står fortsatt sterkt.
Saint-Étienne er kjent som en klassisk fransk **arbeiderklubb**, nært knyttet til industribyen Saint-Ètienne og dagligvarekonsernet Casino som bidro til etableringen. Klubbens identitet er sterkt forbundet med de grønne draktene, som har gitt kallenavnet **Les Verts** og en tydelig visuell profil i fransk fotball. Hjemmearenaen Stade Geoffroy-Guichard, med en kapasitet på 41 965, er berømt for bratte tribuner, ståplasser og en intens atmosfære som ofte omtales som en av de mest særpregede i landet. Supporterne, kjent for sine tette tifokoreografier og høylytte sang, regnes som blant de mest lidenskapelige i fransk fotball og følger klubben tett både hjemme og borte. Klubbens selvforståelse er preget av historien som seriemester og tradisjonsbærer, og Saint-Étienne oppfattes gjerne som et symbol på klassisk fransk fotballkultur – med vekt på lokal forankring, egenutviklede spillere og en sterk klubbånd på tvers av generasjoner.
Saint-Étiennes mest markante rivaloppgjør er **derby Rhône-Alpes** mot Lyon, ofte omtalt som Derby Rhône eller Derby du Rhône, et av de mest emosjonelt ladede oppgjørene i fransk fotball. Rivaliseringen bunner i geografisk nærhet, historiske klasseskiller mellom industribyen Saint-Ètienne og mer velstående Lyon, samt kamp om regional prestisje og sportslig dominans. Kampene preges av høy intensitet på banen og fulle tribuner på Stade Geoffroy-Guichard, der hjemmefansen legger stor vekt på tifokultur og akustisk trykk. Også bortekampene mot Lyon har ofte vært sikkerhetsmessig krevende arrangementer med nøye regulert bortesupport. I tillegg har Saint-Étienne tradisjonelle sportslige rivalforhold til andre franske storklubber som Marseille og Bordeaux, knyttet til titelkampene på 1960- og 1970-tallet, men ingen av disse oppgjørene matcher den lokale og emosjonelle tyngden i derbyet mot Lyon.
Saint-Étiennes **storhetstid** kom på 1960- og 1970-tallet, da klubben dominerte fransk fotball. I denne perioden tok Les Verts til sammen ti ligatitler i den franske toppdivisjonen, noe som lenge gjorde klubben til den mestvinnende i Ligue 1-historien. Samtidig ble det seks triumfer i Coupe de France, i tillegg til seier i Coupe de la Ligue og flere titler i Trophée des Champions. Laget var særlig kjent for generasjonen ledet av profiler som Hervé Revelli, Jean-Michel Larqué og Dominique Rocheteau, formet av trenere som Jean Snella, Albert Batteux og senere Robert Herbin. Internasjonalt kulminerte perioden med finalen i Serievinnercupen i 1976, der Saint-Étienne tapte knepent, men befestet sitt rykte som en storhet også utenfor Frankrike. Etter gullalderen har klubben opplevd mer varierende resultater, men enkeltår med sterke ligaplasseringer og cupfinaler har minnet om storhetstiden.
Saint-Étienne har over tid hatt begrenset, men merkbar **norsk tilknytning**. På ledersiden er klubben i nyere tid blitt koblet til norske trenere; nordmenn har vært aktuelle i fransk klubbfotball, og Saint-Étienne nevnes jevnlig i norske medier som en tradisjonsklubb av stor interesse. Klubben har også møtt skandinaviske motstandere i europacupene, hvilket indirekte berører norsk fotball gjennom sammenligninger av nivå og prestasjoner. I Norge har Les Verts særlig appellert til fotballinteresserte med sans for historiske storklubber og sterke supporter- og tribunekulturer, ofte omtalt i reportasjer og reisebrev fra Stade Geoffroy-Guichard. Flere norske spillere har hatt karrierer i franske klubber, og Saint-Étienne figurerer jevnlig som hypotetisk destinasjon i overgangsspekulasjoner på grunn av klubbens status og utviklingsprofil, selv om konkrete norske profiler i klubbens A-stall har vært få. Dermed er den norske vinkelen først og fremst preget av interesse, mediedekning og europeisk kontekst heller enn omfattende direkte norsk spiller- eller trenerdeltakelse.
