England vant målkalaset mot Kroatia – men defensiven vekker spørsmål

England fikk den målglade åpningen mange hadde håpet på, men 4–2 mot Kroatia tegner et like tydelig bilde av et lag som slipper til mye som av en tittelkandidat. Utnyttelsen av overgangene var klinisk, men kampen i Arlington viste også hvor porøs balansen bakover fortsatt er for Gareth Southgates lag.

Faktisk var kampbildet ekstremt sjanserikt allerede før pausen, med England som kom til en høy mengde avslutninger og flere store muligheter, særlig gjennom Jude Bellingham mellom ledd og Harry Kane i boksen. Selv om detaljerte xG-tall ennå ikke er offentliggjort i åpne kilder, tilsier skuddvolumet og skuddprofilen – gjentatte avslutninger innenfor 16-meteren, inkludert én-mot-én-situasjoner – at Englands offensive xG i praksis lå på nivå med et typisk toppkamp-nivå for et dominerende lag i et sluttspill. Analytisk vil en slik kamp normalt gi en xG-profil der England ligger tydelig over 2,0 skapte xG, med Kroatia ikke langt bak gitt antall ganger de kom til gode posisjoner etter engelsk balltap.

Defensivt er bildet mer bekymringsfullt sett med mesterskapsbriller. England slet med å kontrollere mellomrommet foran egen firer, og bakre ledd ble ofte stående høyt uten tilstrekkelig press på ballfører. For et lag som presser aggressivt med mange spillere i angrep, betyr hvert brudd imot en latent høy xG mot – nettopp fordi sjansene som oppstår ofte er kontringer mot et ubalansert forsvar. Mot Kroatia materialiserte dette seg i flere store muligheter imot, og 2 baklengsmål understøtter inntrykket av at «xG imot» var uvanlig høy for et lag med ambisjon om å gå dypt i et VM.

Spørsmålet om England ser ut som et mesterskapslag eller bare et lag med målrik åpning, handler derfor mer om kontroll enn om underholdning. Mesterskapsvinnere kjennetegnes ofte av at de klarer å senke xG mot over tid – gjennom bedre restforsvar, mer kalkulert risikotaking med ball og evne til å «drepe» kamper når de leder. Mot Kroatia holdt England tempoet og risikoen høy også på 3–1 og 4–2, noe som ga publikum en spektakulær kamp, men ga Kroatia unødvendig liv og potensielt unødvendig høy xG mot over 90 minutter. Analytisk sett minner dette mer om en tidlig-turneringskamp for et lag som fortsatt søker balanse enn et lag som allerede har mesterskapsmaskineriet på plass.

Samlet peker xG-profilen fra åpningskampen – høy offensiv produksjon, men også tydelig sårbarhet i overgangene – på et England med et svært høyt toppnivå med ball, men et lag som fortsatt må stramme inn strukturen bakover for å matche de mest komplette mesterskapsvinnerne. Offensiv xG tilsier at England kan blåse bort svakere motstandere; defensiv xG antyder at de samme rommene som begeistrer nøytrale, kan bli nådeløst utnyttet av mer effektive motstandere senere i turneringen. Om dette blir starten på et gull-lag eller bare et spektakulært VM-lag, avgjøres i stor grad av om Southgate klarer å justere den underliggende balansen raskere enn motstanderne rekker å lese svakhetene.