Norge i VM-gruppe I: sjelden mulighet i nytt format

Norge går inn i FIFA-VM 2026 i Gruppe I sammen med Frankrike, Senegal og Irak, i en turnering som for første gang har 48 lag fordelt på 12 grupper à fire lag.[1][6] Gruppeseieren og andreplassen gir direkte avansement til en ny 16-delsfinale (Round of 32), mens hele åtte av tolv gruppetreere også går videre.[6][15] For Ståle Solbakkens lag betyr det at marginene er større enn i tidligere sluttspill, men også at flere nasjoner konkurrerer om de samme plassene – både i egen gruppe og på tvers av alle gruppene.[6][15]

Frankrike er den naturlige grupp favoritten, som tobbel verdensmester og finalist i 2022, og kommer til VM som et topp rangert landslag på FIFA-rankingen.[1][12] Norge vil i praksis måtte behandle oppgjøret mot franskmennene som en bonuskamp, der poeng vil være en enorm seier og målforskjellen kan bli vel så viktig som selve resultatet. Senegal representerer en mer åpen nøkkelduell om posisjonene bak Frankrike, med en tropp som kombinerer fysikk, tempo og turneringserfaring fra både VM og Afrika-mesterskap.[4] Analytisk fremstår Senegal som Norges mest direkte konkurrent om minst andreplassen, gitt at Iraks nivå og erfaring på dette nivået er mer ubeskrevet blad.[3][4]

Iraq går inn i gruppen som outsider og lavere rangert nasjon, men kommer fra en kvalifisering der de har vist solid organisering og stor entusiasme rundt det som er en sjelden VM-deltakelse.[3][11] Norge åpner mot Irak i Boston Stadium 16. juni, før kampen mot Senegal og til slutt Frankrike – en rekkefølge som sportslig sett gir en logisk progresjon fra «må-vinne», via «må-ikke-tape», til «alt å vinne».[3][5][7] Med to av tre kamper i USA og tunge reiser i en vidstrakt vertsnasjon, vil logistikk, restitusjon og troppsbredden i Solbakkens 26-mannstropp være viktige rammebetingelser rundt de sportslige vurderingene.[2][6]

Det nye treer-redningsnettet betyr at fire av tolv treere ryker ut, mens åtte går videre til sluttspillet, basert på poeng, målforskjell, scorede mål og deretter øvrige tie-breakers.[6][15] Historisk sett, fra tidligere turneringer med beste treere, har om lag tre–fire poeng ofte vært nok til å gå videre – gjerne kombinert med akseptabel målforskjell.[15] Overført til Gruppe I innebærer det at Norge i praksis kan sikte mot et minimums-mål om seier mot Irak og minst uavgjort mot Senegal, mens et hederlig, ikke-katastrofalt tap mot Frankrike kan være til å leve med så lenge gruppetabellen totalt sett ser pen ut.[1][6][15]

Vurdert samlet er Norges muligheter i Gruppe I reelle, men ikke uten fallgruver. Frankrike er på papiret i en egen kategori, mens Senegal og Irak gir en blanding av høyt fysisk nivå, individuell x-faktor og potensial for både positive og negative overraskelser for Solbakkens mannskap.[1][3][4] Det nye formatet gjør at Norge ikke bare spiller mot tre gruppemotstandere, men også mot en usynlig tabell av alle treerne i de øvrige elleve gruppene – noe som kan gjøre målene i Boston og de andre vertsbyene like viktige som poengene når sluttsummen skal gjøres opp.[6][15]

Kilder