VM 2026: Hvem er favorittene – og hvilke stjerner må følges?

Turnering og rammer VM 2026 er det første verdensmesterskapet med 48 lag, fordelt på 12 grupper à fire lag, der 32 nasjoner går videre til sluttspillet etter gruppespillet.[4] Turneringen spilles i Canada, Mexico og USA, med totalt 104 kamper og finale i New Jersey 19. juli 2026.[2][11] Dette utvidede formatet gjør veien til tittelen lengre – finalistene må spille åtte kamper – og gir dermed bredere favorittfelt, men samtidig større fordel til de mest robuste og bredt besatte troppene.[4]

De åpenbare gullkandidatene (analyse) FIFA‑rankingen før VM har Frankrike, Spania, Argentina, England og Portugal som de fem øverste nasjonene, og disse utgjør etter en samlet vurdering det mest naturlige favorittsjiktet.[6][18] Dette underbygges av at samtlige har vært dypt inne i sluttspill i de siste mesterskapene og stiller med stjernespekkede tropper i alle ledd.[18] Vurdering: Frankrike og Spania fremstår som de mest komplette lagene, med både toppnivå og bredde, mens Argentina, England og Portugal ligger rett bak som svært realistiske gullutfordrere.

Frankrike og Spania (analyse) Frankrike kommer inn som regjerende finalist fra 2022‑VM og med en tropp ledet av Kylian Mbappé, som allerede har én VM‑tittel og to finaler bak seg.[3][18] I tillegg har de et kobbel av offensive profiler som Ousmane Dembélé og andre etablerte stjerner fra europeiske toppklubber.[3][18] Spania bygger videre på EM‑suksess og en ny generasjon, med Lamine Yamal som et av de mest omtalte talentene i turneringen.[3][18] Vurdering: Frankrike har kanskje det høyeste individuelle toppnivået, mens Spania kan ha det mest samspilte kollektivet – to ulike, men like sterke veier til gull.

Argentina, England og Portugal (analyse) Argentina er regjerende verdensmester og nummer tre på FIFA‑rankingen, men kommer med en aldrende Lionel Messi som nærmer seg slutten av landslagskarrieren.[3][6] Vurdering: Argentina har fortsatt en vinnerkultur og rutine, men det er mer usikkert om stallen rundt Messi har samme slagkraft som i 2022. England har vært i to strake EM‑finaler og disponerer nøkkelspillere som Jude Bellingham i sin beste alder.[3][18] Vurdering: Med en bred og kvalitetssterk tropp er England igjen en reell kandidat, men historikken med nesten‑opplevelser vil henge over laget til de tar et stort trofé. Portugal kommer med Cristiano Ronaldo som en av flere veteraner over 40 år i mesterskapet, kombinert med en ny bølge toppspillere.[3][7] Vurdering: Portugals balanse mellom erfaring og ny energi gjør dem til en mørkere, men høykompetent favoritt, gitt at generasjonsblandingen fungerer sportslig.

Brasil, Nederland og Topp 10‑nasjonene (analyse) Brasil, verdens mestvinnende VM‑nasjon, jakter fortsatt sin første tittel siden 2002 og er rangert rett bak topp fem.[3][6] Nøkkelprofiler i angrepet – blant annet offensive stjerner som har vært sentrale i europeiske storklubber – gjør at Brasil fortsatt har et enormt offensivt potensial.[3][18] Nederland, Tyskland og Belgia er alle inne på topp 10 på FIFA‑rankingen inn mot VM, og har historisk tyngde og etablerte stjerner i troppene.[6] Vurdering: Dette skiktet utgjør det bredere favorittfeltet; lag som kanskje ikke er helt øverst på blokka, men som har kvalitet nok til å vinne turneringen dersom ting klaffer.

Outsidere og vertsland (analyse) Marokko, semifinalist fra 2022 og nå nummer åtte på FIFA‑rankingen, peker seg ut som en åpenbar outsider med et hardtarbeidende kollektiv.[6] Japan, Senegal og Uruguay – alle topp 20 på rankingen – stiller med sterke generasjoner og er potensielle «bruddlag» i sluttspillet.[6] Vertslandene Mexico, USA og Canada er alle inni topp 30 på rankingen og har hver sine profiler som Christian Pulisic og Alphonso Davies i spissen.[3][6] Vurdering: Førsteprioriteten for vertslandene blir å utnytte hjemmebanefordel til å nå minst åttedelsfinale, men særlig USA kan på en god dag true større nasjoner på vei mot kvartfinale eller mer.

Stjerner å følge på tvers av nasjoner (analyse) Blant superstjernene peker Kylian Mbappé (Frankrike) seg ut som turneringens klareste navnebrikke, gitt hans historikk i VM og posisjon som en av verdens beste angripere.[3] Lamine Yamal (Spania) representerer den nye generasjonen og kan bli mesterskapets store gjennombruddsspiller.[3] Lionel Messi (Argentina) og Cristiano Ronaldo (Portugal) spiller trolig sitt siste store mesterskap, noe som gir ekstra dramaturgi rundt deres kamper.[3] I tillegg er profiler som Jude Bellingham (England), Neymar‑arvtakere i Brasils angrep, Christian Pulisic (USA), Alphonso Davies (Canada), Son Heung‑min (Sør‑Korea) og Erling Haaland (Norge) blant enkeltspillerne som kan dominere kamper og overskrifter.[3][6]

Kilder