VM-finalen 2022: Messi, Mbappé og finalen som sprengte rammene

Finalen i VM 2022 ble spilt på Lusail Stadium utenfor Doha 18. desember, foran 88 966 tilskuere ifølge FIFA.[2][13] Argentina ledet 2–0, Frankrike hentet inn, lagene endte 3–3 etter ekstraomganger, og Argentina vant 4–2 på straffer.[1][4][5] Lionel Messi løftet sitt første VM-trofé i det som var Argentinas tredje VM-tittel totalt.[1][4]

Mål for mål

Målrekkefølgen er godt dokumentert: Lionel Messi satte inn 1–0 på straffe etter 23 minutter.[5] Ángel Di María økte til 2–0 for Argentina etter 36 minutter, slik at det sto 2–0 til pause.[5] Kylian Mbappé reduserte til 2–1 på straffe i det 80. minutt, før han utlignet til 2–2 fra åpent spill i det 81. minutt, to scoringer skilt av 95 sekunder.[5][6]

I ekstraomgangene sendte Messi igjen Argentina i ledelsen med 3–2 i det 108. minutt.[5] Mbappé fullførte sitt hat-trick med en ny straffe til 3–3 i det 118. minutt, og ble dermed den første spilleren siden Geoff Hurst i 1966 til å score tre mål i en VM-finale.[5] Etter 120 minutter sto det fortsatt 3–3, og straffesparkkonkurransen endte 4–2 til Argentina etter at Emiliano Martínez reddet fra Kingsley Coman og Aurélien Tchouameni skjøt utenfor.[1][5]

Messi mot Mbappé

Messi og Mbappé bar hver sin nasjon gjennom finalen og gjorde den til et ikonisk generasjonsoppgjør.[1][5] Messi scoret to mål i kampen (ett på straffe, ett fra åpent spill) og satte senere sitt straffespark i shootouten, samtidig som han satte rekord med 26 VM-kamper totalt.[1][10] Mbappé svarte med et historisk hat-trick og tok toppscorertittelen i turneringen med sju mål, men endte likevel på tapende side.[5][11]

Analytisk sett var finalen på mange måter et destillat av deres styrker: Messis blikk, rytme og evne til å kontrollere kampens emosjonelle temperatur, mot Mbappés eksplosivitet og brutal effektivitet foran mål.[1][5] At begge leverte på sitt absolutte toppnivå i samme finale, med så store konsekvenser for deres karrierer og arven etter dem, bidrar sterkt til at oppgjøret omtales som historisk.[1][4][5]

Dramatikken og myten om «tidenes finale»

Faktagrunnlaget for hyllesten er tydelig: seks mål over 120 minutter, to comebacks, hat-trick i en finale, og avgjørelse på straffer.[1][4][5] Kampbildet skiftet voldsomt – fra argentinsk kontroll og 2–0-ledelse til fransk stormløp, og videre til et ekstraomgangsdrama der Argentina både tok ledelsen og mistet den igjen.[1][3][5] I tillegg kom rammen: en fullsatt VM-arena, global TV-rekkevidde anslått til nær 1,5 milliarder seere og en turnering der finalen ble klimaks på det mest målrike VM noensinne med 172 scoringer.[4][10][13]

Vurderingsmessig er det nettopp kombinasjonen av dramaturgi, individuell briljans og symbolikk som gjør at mange omtaler dette som tidenes VM-finale.[1][5] Kampen leverte alle klassiske ingredienser: et mulig «siste VM» for Messi, en regjerende mester ledet av Mbappé som nekter å gi seg, og en straffekonk der helter og syndebukker ble skapt på noen få spark.[1][3][5] Når fagmiljøer og internasjonale medier plasserer oppgjøret helt i toppen blant VM-finaler, handler det derfor ikke bare om målene, men om måten historien ble fortalt i sanntid – med Messi og Mbappé som dramatiske hovedpersoner.[1][4][5]

Kilder