Solbakken etter VM: Slik bruker Norge kvartfinalen som springbrett

Norges første tropp etter VM er ute, og Ståle Solbakken valgte å dra på flere sterke grep. Alexander Sørloth er ute, mens Odin Bjørtuft, Fredrik Sjøvold, Ole Didrik Blomberg og Erik Botheim er blant navnene som løftes inn i en landslagshøst der VM-sommeren fortsatt styrer mye av praten. Uttaket kom 15. september, og det ble straks lest som mer enn et vanlig høstuttak: Det ble en første pekepinn på hvordan Solbakken vil bruke erfaringene fra en turnering der Norge røk mot England i kvartfinalen etter å ha levert et solid gruppespill bak Frankrike.

Det er denne VM-arven som nå setter rammen. Under turneringen viste Norge at laget kunne stå imot bedre motstand enn mange hadde regnet med, særlig i gruppespillet mot Frankrike og i kampene som ga plass i åttedels- og kvartfinalefasen. Samtidig ble det avslørt hvilke posisjoner som fortsatt krever mer arbeid. Kantene manglet ofte både tempo og konsekvens i siste tredel, stopperparet ble presset hardt når laget måtte stå høyt, og på nierplass ble alt for mye avhengig av Erling Braut Haaland. Det er nettopp derfor Solbakken nå lar nye navn slippe til i de rollene der VM-laget trengte mest avlastning.

I norsk nyhetsdekning ble dette straks koblet til debatten om hvem som bør få slippe til videre, og hvem som kan føle seg snytt. Flere stemmer pekte på at VM-troppen ikke kan være en lukket klubb, særlig ikke når spillere som Sjøvold og Blomberg melder seg med frisk form. Klartale beskrev for eksempel at det kan komme nye navn bak på banen, og at Solbakken trolig ikke gjør store omveltninger, men heller bygger videre med noen få bytter. Samtidig meldte flere norske medier at Sørloth var vraket fra uttaket, noe som ga ekstra kraft til diskusjonen om hvor mange fra VM-kjernen som faktisk skal få gå inn i neste fase.

Analysemessig er dette et typisk etter-VM-valg for et lag som vil holde nivået oppe. Norge gikk langt, men ikke til topps, og prestasjonen mot England viste både hvor langt laget har kommet og hvor liten marginen fortsatt er mot de aller beste. Da blir generasjonsskiftet ikke et brudd, men en justering. Solbakken ser ut til å premiere spillere som kan løse konkrete oppgaver i posisjonene der VM-laget hadde størst slitasje, samtidig som han beholder stammen rundt Ørjan Nyland, Martin Ødegaard, Sander Berge, Patrick Berg og Haaland. Det er en krevende balanse, men den er logisk etter et mesterskap der Norge tok store steg uten å skjule svakhetene.

I internasjonal sammenheng plasserer VM-resultatene Norge i et felt der flere lag også har brukt turneringen til å definere neste steg. Argentina ble omtalt som et lag som kunne styre kamper gjennom struktur og ro, Sveits ble løftet fram som et kollektiv som straffer små feil, mens Algerie fikk oppmerksomhet for et lag som kunne vippe kamper med intensitet og omstillinger. Norge hører hjemme i samme samtale, men på et annet trinn: ikke som outsideren som bare overlever, men som et lag som faktisk kan sette farge på en utslagsrunde. Det er et viktig skille, og det forklarer hvorfor Solbakken nå ser ut til å teste bredere enn før.

For Norge handler den neste landslagsperioden derfor mindre om å finne ut om VM var et blaff, og mer om å finne ut hvem som tåler å bære laget videre fra kvartfinalen mot England. Nye fjes får sjansen fordi de kan hjelpe i kantspill, stopperrom og på topp. De gamle får ikke gratisplass, men de forsvinner heller ikke. Det er i dette spennet mellom VM-minner og ny seleksjon at Solbakken nå bygger landslaget fram mot neste kvalik, og den neste runden med svar kommer allerede i de kommende kampene.