«Jeg blir ikke ferdig med England-kampen» – slik bruker Norge VM-såret som drivkraft

Norges kvartfinaletap mot England sitter fortsatt i kroppen. Ståle Solbakken sa til VG at han ikke hadde klart å se hele kampen igjen på over en måned, og at det fortsatt gjorde vondt fordi Norge var så mye bedre enn England i lange perioder av andre omgang. Han fortalte også at han ikke tror på konspirasjonsteorier, men at store møter kan få et eget psykisk spill rundt seg.

Det er denne nerven som nå preger den norske VM-forberedelsen. Solbakken har brukt sørlandske Sørloth som eksempel på hvor dypt tapet satt, etter meldingen han selv fikk fra spissen om å aldri bli helt ferdig med England-kampen. Den typen reaksjon er ikke pyntet på. Den viser at Norge ikke bare jobber med taktikk og løpemeter, men med et minne som fortsatt biter i garderoben. Informasjon om at dette er brukt aktivt i all siste mental jobb er ikke publisert i full detalj, men tonen fra både spillere og støtteapparat er tydelig: England-kampen lever videre.

Nettopp derfor blir de åtte norske Premier League-proffene sentrale i fortellingen inn mot neste VM-fase. Martin Ødegaard, Erling Haaland og de andre som lever uke etter uke i engelsk fotball, kjenner ligaen, stadionene og tempoet bedre enn de fleste. Det gjør England-seieren ekstra sår. Samtidig gir det dem et konkret bilde av nivået Norge må slå når marginene blir små. Jeg tror ikke den engelske rammen bare gjør tapet tyngre; den gjør også revansjelysten mer målrettet. Når du møter noe du kjenner så godt, blir nederlaget vanskeligere å svelge og lettere å bruke som drivstoff.

Gruppesituasjonen holder trykket oppe. Norge ligger fortsatt an til avansement bak Frankrike, og det betyr at hvert poeng og hver scoring får dobbel vekt. Det er en annen type press enn etter en enkel kvalifiseringskamp i september. Det er nå tabellen strammer seg til, og det er nå de mentale sporene fra England kan enten tynge laget eller skjerpe det. At Norge står i en posisjon der videre spill fortsatt er innen rekkevidde, gjør ikke minnet svakere. Det gjør det mer levende.

Samtidig ser vi i resten av VM-bildet hvor lenge slike oppgjør kan sitte. Leandro Paredes ble nylig utestengt i ti kamper etter finalebråket mellom Argentina og Spania, og saken viser hvor hardt et sluttoppgjør kan prege både kroppen og hodet etter siste fløytesignal. FIFA reagerte strengt, og reaksjonen kom etter et finaledrama som allerede hadde satt spor i spillere og støtteapparat. Slike kamper blir ofte større enn resultatet alene. De blir hengende som arr i en tropp, i måneder og noen ganger i flere turneringer.

For Norge er poenget nå enkelt. England-kampen er ikke ferdig bare fordi kalendrene går videre. Den ligger der som en konkret erfaring, med en 2-1-smell etter ekstraomganger, med Solbakken som ennå ikke orket å se alt, og med en spillergruppe som kjenner at neste steg i VM kan bli avgjort av nettopp det som gjorde mest vondt sist.