«Tolvte mann» på Fiskebrygga: Norge feirer VM – selv etter tapet mot England

Fotball-VM har gitt norske byer et nytt utepuls-liv, og i Kristiansand er Fiskebrygga blitt et av de tydeligste symbolene. Der har folk samlet seg tett foran skjermer, med ølglass, flagg og høy røst, mens Norge har spilt seg gjennom et mesterskap som allerede har endret stemningen rundt landslaget. I kvartfinalen mot England tapte Norge 1–2 etter ekstraomganger, og Ståle Solbakken sa til NRK at Norge hadde fortjent mer. Det var en kort setning som traff en lang kveld.

Det som skjer langs bryggekanten i Kristiansand, handler om mer enn en enkelt kamp. Arrangørene har fått et uvanlig trykk, og nyhetsbildet denne sommeren har vært preget av fulle uteserveringer, lange køer og et VM-publikum som oppfører seg som om landslaget alltid har hatt denne plassen i sentrum. De konkrete tallene på besøk og omsetning i Kristiansand er ikke kjent i det materialet som nå er offentliggjort, men utviklingen beskrives som massivt og langt sterkere enn ved tidligere sluttspill.

Kontrasten til årene Norge sto utenfor, er slående. Norge kvalifiserte seg ikke til VM i 2010, 2014, 2018 eller 2022, og de mesterskapene ble sett på avstand, ofte med en blanding av resignasjon og håp. Nå er scenen en annen. Når Norge faktisk er med, fylles byrommene raskt, og folkelivet rundt skjermene gir laget en ekstra tolvte mann, også etter nederlaget mot England. Det er en støtte som merkes før avspark, ikke bare når resultatet skal forklares i etterkant.

Samtidig har VM vært et kommersielt kraftfelt. Opplysninger om rundt 400 millioner kroner i solgte TV-reklamer viser hvor hardt turneringen selger, og hvor stort trykket er rundt kampene Norge nå spiller i. I samme landskap har debatten om nasjonale symboler på drakta fått ny tyngde, fordi landslaget ikke lenger er et avsnitt i en kvalifisering, men en del av et større, synlig fellesskap. For mange supportere på Fiskebrygga handler det ikke om pynt. Det handler om å vise hvem man er når Norge endelig er inne.

Det er også et nytt språk i møtet mellom publikum og lag. Tidligere VM-somre var preget av tomme norske tribuner og TV-kvelder med andres jubel. Nå er det norske fan-soner, sang og forventning i by etter by, og Kristiansand har blitt et case på hvordan fotballen trekker folk ut av stuene og ned til vannkanten. England-kampen endte med norsk skuffelse, men ikke med tomhet. Den etterlot seg et publikum som blir værende, og et landslag som kjenner at hver scoring, hver redning og hver feil nå får ekko langt utenfor stadion.