Mexico først videre i VM – men tallene viser et lag langt fra maksnivå

Mexico er første lag videre til åttedelsfinale i dette VM, men 1–0 mot Sør-Korea i Guadalajara var mer lettelse enn overbevisning – og gir et blandet bilde av hvor høyt dette laget faktisk kan sikte.

Luis Romos scoring etter en grov feil i Sør-Koreas bakre ledd ble kampens eneste, i en jevn og tidvis nervøs gruppeavslutning. Faktisk omtaler flere rapporter oppgjøret som «en gave» fra sørkoreansk side, der et svakt tilbakespill og misforståelser i bakre firer åpnet døren for Romos avslutning fra kort hold. Faktagrunnlaget er derfor klart: Mexico vinner gruppen, er første nasjon klar for sluttspillet, men gjør det uten å dominere verken sjansestatistikk eller banespill.

Kampen ble spilt på det som i rapportene omtales som Guadalajara Stadium, et av mesterskapets mest intense vertsstadioner, der tribunene var fulle og hjemmesuporterne skapte et trykk som ble trukket frem som en faktor av både spillere og trenere. Al Jazeera beskriver atmosfæren som «delirious», og understreker hvordan vertsnasjonen rir på en emosjonell bølge snarere enn et fullendt sportslig produkt. At Mexico likevel «bare» vinner 1–0 mot et sørkoreansk lag som selv ikke er blant VM-favorittene, er et sentralt premiss når ambisjonsnivået skal vurderes analytisk.

Ser man på prestasjonen, ikke bare resultatet, tegner det seg et bilde av et lag som fortsatt er tydelig i arbeid. ESPN konkluderer i sin analyse med at Mexico «fortsatt er et lag under utvikling», selv om førsteplassen i gruppen og tidlig avansement er ubestridelige suksessmarkører. Vurdert med et mer nøkternt blikk, er mekanismene i angrepsspillet fortsatt ujevne: mye av farligheten kommer etter overgangs- og pressituasjoner snarere enn gjennom etablerte angrep, og laget er avhengig av enkeltprestasjoner og motstanderfeil – som ved Romos mål – mer enn et fullt ut automatisert kollektiv.

Defensivt er bildet mer oppmuntrende. Ett baklengsmål eller færre i åpningskampene kombinert med evnen til å kontrollere kampslutt når man først leder, gir et grunnlag som ofte kjennetegner lag som kan gå dypt i et sluttspill. Analytisk sett er det derfor rimelig å si at Mexico per nå har et kvartfinalenivå i struktur og stabilitet, men mangler den offensive presisjonen og fleksibiliteten som vanligvis kreves for å utfordre de aller største favorittene. Hvor langt dette laget kan gå, vil trolig avgjøres av om de klarer å bygge videre på det kollektive forsvarsspillet – og samtidig redusere avhengigheten av at motstanderen først må gjøre de avgjørende feilene.